Blåmandag - uke 4 2010

Kjære Venner og lesere!

Jeg møtte for mange år siden en person som hadde vært medlem av en frigjøringsbevegelse på et kontinent langt fra vårt trygge Norge. Lidelsene og de tragiske følgene av krig og nød for ofrene av en væpnet konflikt ble heftig diskutert. Frigjøringsbevegelsen som denne personen representerte sloss, i følge vedkommende, for frihet og demokrati for folket. Da jeg fremholdt de mange drepte og døde i kjølvannet av en slik konflikt stoppet han meg og påpekte at frihet og fred var noe det var verdt å dø for! Verdensbildet så nok, utvilsomt veldig annerledes ut fra hans ståsted enn det mitt gjorde for meg, men jeg kan samtidig ikke si meg helt uenig med ham. Vi skal ikke gå veldig langt tilbake i tid for å se nødvendigheten av å gripe til våpen. Siste krig og historien etterpå var jo vist nødvendigheten av å bekjempe den undertrykkelse og lidelse som skapes av ideologier som nazisme, kommunisme og religiøs fanatisme, hvis fremste representanter er Hitler, Stalin og Bin Laden. Noen despoter som Bokassa, Idi Amin, Baby Doc og Saddam Hussain fortjener også å bli nevnt i denne sammenhengen. Felles for dem er at aldri har ofret en eneste medmenneskelig omtanke verken til sine egne eller andre.

 

Noe verdt å dø for?

Denne uka ble en norsk soldat drept av en bilbombe i Afghanistan. Tapet av en sønn, en kamerat, en venn eller kjæreste er den største tragedie som kan ramme hans nærmeste. Det er viktig i en slik stund å huske på at han som en flott ung mann døde for andre. Han mistet sitt liv for at andre skulle få et håp om et liv. La oss derfor minnes en norsk soldat med takknemlighet for det han gjorde for oss alle! En strofe fra nasjonalsangen lyder: også vi når det blir krevet for dets fred, dets fred slå leir. Det er noe det er verdt å dø for….

 

Hvor mye skal han koste oss!

Kontrasten til det jeg allerede har beskrevet kunne neppe vært mye større når skuddene fyres av mot en leilighet i Oslo. Målet for anslaget/attentatet er Mulla Krekar. Hvem som står bak et slikt anslag mot trygghet og frihet vil jeg overhodet ikke spekulere i. Det er og blir en sak for politiet og etterforskerne. Det er imidlertid et tankekors at norske soldater setter sitt liv på spill for andre menneskers trygghet, samtidig som det sitter en mann i Norge, Mulla Krekar, og nyter tryggheten av et samfunnssystem, jeg opplever at han uttrykker forakt for, men ikke vil forlate, fordi han risikerer dødsstraff i sitt eget land på grunn av handlinger han angivelig skal ha utført der. Nå skal altså den samme Mulla Krekar få politibeskyttelse. Jeg skal selvsagt ikke hevde at vi ikke skal gi politibeskyttelse, men jeg tillater meg å spørre: Hvor mye skal mannen koste oss??

 

Ha en flott blåmandag.

Hilsen Peter Kuran, Høyre

            Leder av oppvekstutvalget